Eksempel på seriekomma: «En, to, og tre»

Bruk seriekomma på norsk også

Jeg er glad i og bruker gjerne seriekommaet. Et seriekomma, eller Oxford-kommaet som det også kalles, omhandler bruk av komma i lister. Norsk skolerettskriving lærer oss at vi ikke skal sette et komma før «og», men her vil jeg gjerne argumentere for at seriekommaet er like relevant på norsk som det er på engelsk.

Først vil jeg si at jeg ikke er voldsomt opptatt av rettskrivning eller tegnsetting. Jeg skriver mye, fort, og gærlig som det heter på folkemunne. Likefullt blir jeg av og til fascinert av kanskje litt uvanlig tegnsetting sånn som asterism (på engelsk) og seriekomma.

Jeg snek inn et lite eksempel på seriekomma i den forrige paragrafen, men la meg komme med tre eksempler på hva jeg mener er riktig bruk av komma, og så skal jeg følge opp med en diskusjon av hvert eksempel under.

  1. Kinobilettene ble fordelt slik at Mari og Hans, Espen, Katrine, Kjetil og Vegard, og Ola og Kari kunne sitte sammen.
  2. Når huset tok fyr reddet familien raskt ut katten og fisken, treningsdagbøkene, og laptoppene.
  3. Det sto bra til med Kjetil og Vegard.

I det første eksempelet gjør det ekstra kommaet før den siste «og»-en det klart at Vegard og Ola ikke nødvendigvis sitter sammen. Samtidig fremheves de personlige relasjonene som skribenten anser som viktige. Uten seriekomma hadde informasjonen om relasjonene og den sosiale dynamikken i kinovennegjengen gått tapt, eller den hadde måtte blitt beskrevet over flere enkeltsetninger. Seriekommaet er her et veldig effektivt kommunikasjonsverktøy som gjør rede for mange relasjoner samtidig.

Om vi plukker ut de tre navnene i midten som «Katrine, og Kjetil og Vegard» som med seriekomma sier at Kjetil og Vegard hører tettere sammen (et par?) og at Katrine står litt utenfor. Om dette ikke er tilfellet ville «Katrine, Kjetil, og Vegard» brutt opp relasjonen mellom de to og vi sitter igjen med tre personer som går på kino uten beskrivelse av ekstra tilhørighet mellom to av partene.

Det andre eksemplet er en enklere utgave av det første eksempelet, men også her gjemmer det seg ekstra informasjon i rekkefølgen av hva som listes opp. Først er livene til husets katt og fisk listet opp først og viktigst å redde ut av et brennende hus, de listes også opp sammen for å vise relasjonen mellom dem og at de er likestilte. Deretter blir to for familien verdifulle, men livløse, objekter listet opp i en vilkårlig rekkefølge.

Det tredje eksemplet har ikke noe komma før «og». Det er fordi at det ikke er noe mer informasjon å hente ved å dele opp serien/oppramsingen. Relasjonen mellom de to personene er helt klar, og forutsatt at du ikke er voldsomt opptatt av å holde disse to personene separert (hva gjør de da i samme setning?) så er det ikke behov for et seriekomma. Seriekommaet er bare nyttig når det er tre eller flere ting og du ønsker å mer presist gjøre rede for relasjonene mellom de tre.


Motargumenter mot å bruke seriekommaet er på norsk som på engelsk stort sett at «det var ikke slik jeg lærte det på skolen» eller «men Språkrådet sier komma skal brukes sånn og sånn». Dette er bare sludder og pølsevev — et uttrykk jeg lenge har villet bruke i skriftlig form. Hvordan man skriver og bruker tegnsetting er rett og slett en smak- og vanesak. Hverken norsklæreren eller språkrådet har noen form for veto for hva som er «rett» når det kommer til språk.

Ta heller en personlig vurdering hvorvidt du synes seriekommaet tilfører noe nyttig til språkverktøykassen din, og ta det i bruk hvis du finner ut at det gjør det.

Språk endrer seg hele tiden, og det er ingenting i veien for at endringene skal kunne starte med deg. Så lenge du tilfører klarhet og bedre forståelse med endringene dine, så er det ingen som tar noen form for skade av det. I beste fall tilfører du språket noe positivt. Det jeg vil si meg enig med norsklæreren din om, er at det er viktig at du er konsekvent med hvordan du skriver.

Legg igjen en kommentar

Epostadressen din blir ikke publisert. Vær høffelig, følg temaet, og følg rettningslinjene. Kommentarer modereres før publisering.